Rå inspirasjon

For mange er Thorolf Raftos navn knyttet til menneskerettighetsprisen som bærer hans navn. Boken ”Uværet som aldri stilnet” har imidlertid frembrakt minner om et fantastisk menneske og en foreleser med engasjement langt utover det vanlige.

imgres-2

Når vi nå skriver november 2016, er det 30 år siden Thorolf Rafto gikk bort. Undertegnede var blant de studentene som fikk gleden av å oppleve Thorolf Rafto i fri dressur som foreleser ved Norges Handelshøyskole. Det må ha vært høsten 1982 og vinteren 1983, og faget var naturligvis økonomisk historie. Dette valgfaget var på denne tiden svært populært blant studentene. Årsakene til dette var sikkert flere, men sannsynligvis mest på grunn av Raftos engasjerende forelesninger.

Forelesningene var kulturelle oaser i en ellers ganske kvantitativ hverdag full av makroøkonomiske deriveringer og nytteoptimaliserende beregninger. Pensumet, det være seg økonomisk verdenshistorie eller norsk industrihistorie, måtte leses på egen hånd. Raftos forelesninger var fyrverkerier av debatt om dagsaktuelle spørsmål, personlige anekdoter og dyptloddende problemstillinger innen demokrati og menneskerettigheter. Han fortalte blant annet om sine reiser i det ødelagte Europa rett etter 2.verdenskrig. Enda husker jeg som det var i dag historien om da han fikk se liket av den italienske diktatoren Mussolini hengende opp ned i Roma.

Forelesningene fulgte ikke noe struktur eller plan, her måtte man følge med og delta i debatten som den utviklet seg. Ingen satt ved pultene nærmest kateteret. Foran den første pultraden stod nemlig professoren, og spyttet sto ut av munnen hans etter hvert som forelesningen skred frem. Dersom han virkelig kom i varmen, hoppet han opp på nærmeste pult og fortsatte sine engasjerte argumentasjoner derfra. Om noen av studentene stilte gode spørsmål eller kom med refleksjoner, suste det gjerne en femkroning i belønning gjennom luften. Krittet han holdt i hånden, ble vekselvis brukt som taktstokk og til å slå på tavla for å banke inn poengene. Tavla var full av hvite prikker etter en slik forestilling.

imgres-1

Dersom en student spurte om hva han synes om et spesifikt og dagsaktuelt tema som for eksempel situasjonen i Nicaragua, kom det gjerne en halvtimes flammende beskrivelse av konflikter og utviklingstrekk, før vi ble invitert opp i 9.etasje til hans kontor for å låne en av de 70 bøkene han hadde om Mellom-Amerika.

Hva var det med Thorolf Rafto? For meg – tretti år etterpå – så er det oppsummert i ordene rå inspirasjon, brennende engasjement og kjærlighet til sitt fag. Uansett om du i utgangspunktet ikke var mer enn sånn passe interessert i et tema, så ble man inspirert til å lære og forstå. Og ikke bare ved å lese mer om temaene, men også ved å engasjere seg direkte. Rafto var ekte engasjert i de menneskelige sidene ved politisk og økonomisk utvikling. Han var på de svakeste sin side. Spesielt engasjerte han seg i jødenes situasjon i Sovjetunionen etter 2.verdenskrig, og den politiske undertrykkelsen og frihetsberøvende politikken intellektuelle ble utsatt for i de øst-europeiske landene bak jernteppet etter krigen. Han var sannsynligvis svært involvert i Charta 77, en bevegelse som blant annet forfattet et opprop om frihet og menneskerettigheter i Tsjekkoslovakia i 1976/77. Mange av de sentrale personene i denne bevegelsen var sentrale i forbindelse med fløyelsrevolusjonen i 1989, deriblant Vaclac Havel (Tsjekkoslovakias siste president (1989-92)).

9788241912702_product_fullBoken ”Uværet som aldri stilnet” av Atle M. Skjærstad foreligger nå i høst fra Vigmostad og Bjørke forlag. Dette er en bok om et stort menneske. Sannsynligvis har ikke boken bred appell overfor det norske lesende publikummet. Det burde den ha. Boken forteller blant annet i dybden om Raftos kamp for å få akademisk anerkjennelse for sitt arbeid. Professoratet i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole stod ubesatt i mange år, mens høyskolelektor Thorolf Rafto bygget opp faget til å bli det mest populære valgfaget ved skolen. Dette ble en årelang kamp hvor spesielt de akademiske miljøene ved Universitetet i Bergen la kjepper i hjulene for utnevnelsen. Det ble også kritisert fra mange hold at Rafto ikke hadde en vitenskapelig produksjon som tilsa en slik utnevnelse. At han kvalifiserte til posisjonen var det derimot ingen tvil om, i alle fall ikke blant studentene ved høyskolen. Studentene ved høyskolen kjempet da også en årelang kamp på Raftos vegne. Den småligheten, prinsipprytteriet og de misforståtte kravene til akademisk produksjon som Rafto i årene før han ble utnevnt til professor i 1972 ble utsatt for, er noe vi fortsatt møter i akademiske miljøer. Å sette kvalifikasjoner utelukkende på akademisk produksjon fremfor formidlingsevne og engasjement overfor fag og studenter, er en klassisk konflikt som fortsatt lever.

Boken forteller også inngående om foranledningen til at Rafto ble arrestert og utsatt for svært hardhendt behandling av det tsjekkiske sikkerhetspolitiet i september 1979. Han ville aldri innrømme det, men ifølge hans nære venn og medarbeider Jan Ramstad var denne hendelsen mer alvorlig for professorens helse enn det mange var klar over. Han var bare en skygge av seg selv i de syv årene han fikk leve etter denne hendelsen. At jeg opplevde ham i løpet av disse siste årene av hans liv er vemodig å tenke på. Tenke seg til hvilken inspirerende kraft han representerte i sine virkelig beste dager! I min daglige gjerning som høyskolelærer er det Raftos engasjement for fag og studenter som står som en klar ledestjerne for hva jeg gjør i klasserommet.

imgres

I Handelshøyskolens aula er følgende Raftositat å lese: Fugler i bur synger om frihet – fugler i frihet flyr. Sitatet er en god oppsummering av professoren og menneskerettighetsforkjemperens engasjement. Ett annet sitat fra hans penn jeg ofte tenker på, var skriblet med tusj på et ark som hang på veggen på kontoret hans. Sitatet minner oss på betydningen av kunnskap kombinert med ydmykhet:

Er det store så stort?

Bergen, 27.november 2016. Morten Ågnes.

2 comments for “Rå inspirasjon

  1. Atle M. Skjærstad
    8. desember 2016 at 20:33

    Morten Ågnes,
    Takk for en fin gjennomgang av min bok om Thorolf Rafto. Det gav en tilfredsstillelse om at jeg har gjort noe riktig de fem årene jeg har arbeidet med boken. Så får jeg heller godta at det ikke er en bok for det store marked. Tilbakemeldingene jeg får, viser også at markedet kanskje er noe større enn det både jeg og andre har vurdert.
    Takk skal du ha. Mottagelsen er kanskje også et signal om et det var på tide at boken ble skrevet — før en stor bergenser ble helt glemt.
    Med vennlig hilsen
    Atle M. Skjærstad

  2. Morten Ågnes
    9. desember 2016 at 15:56

    Takk for din kommentar, Atle. Det er hyggelig at du la merke til min – i sammenligning med kraftprestasjonen du har demonstrert ved å skrive boken – beskjedne tekst om Rafto. Minnene lever evig, men boken brakte det hele tilbake på en fortrinnlig måte! Så nok engang, takk for at du lagde boken 🙂
    Morten

Comments are closed.