Nedtellingens psykologi

På den siste dagen i november gjør jeg klar for den årvisse tradisjonen: Julekalenderen. For meg er dette en nostalgisk øvelse med assosiasjoner til pappkalenderen fra barndommen. Hver dag ny luke, og med et bilde for hver dag. Noe av ”spenningen” var å finne det rette tallet på kalenderen. Var luken skjult bak juleneket eller i lua til nissefar?

Senere avanserte vi til en litt tykkere kalender, og da med en sjokoladebit i hver luke. Den tyske sjokoladen med lang holdbarhet klistret seg til ganen. Den 24.luka var alltid litt større. Jeg tenkte ofte at det var vel slett ikke nødvendig, vi var jo da kommet til selve dagen, og det var andre gleder som stod for tur. Kalenderen kunne kastes…

Ignition has started…

Nedtelling har med noe som skal skje, noe vi gleder oss til. En av de største, bokstavelig talt uenomjordiske, opplevelser fra min barndom, var månelandingene. Fra sommeren 1969 og utover -70-tallet var Apolloferdene noe vi fulgte tett.

Og dersom de første skrittene på månen nok var høydepunktene, var det ikke langt i fra at oppskytningen føltes enda mer spennende. ”Nine-eight-seven-six-five-four-three-two-one-zero-ignition-liftoff”.

Dimmelenke. En måned igjen!

Senere i livet var vi i militæret, og dimmelenka kom i bruk. Det var en metallsnor du kjøpte i jernvarehandelen, til å feste i proppen til vasken. En metallkule ble kuttet for hver dag som du tjenestegjorde. Ettersom dagene gikk trengte du ikke ha den i en kveil i nattbordskuffen, du kunne ha den som halsbånd med dødsmerket. Til slutt snurret den lille stumpen av gjenstående dager seg bare et par ganger rundt pekefingeren.

Når du står i kø, virker det mye kortere at du vet hvilket nummer du er i køen. Og selvsagt at du rykker stadig fremover. Ventetiden blir til å bære. Ja, å vente litt gjør at det du venter på føles bedre enn dersom du fikk tilgang med en gang. Forventning er halve gleden.

Bob bob ikke sant

Nå skal vi atter engang telle ned til jul. Barndommens pappkalender er for lengst erstattet med forskjellige barne-TV-kalendere på NRK. Huset med den gyldne hale, Jul i Blåfjell og Skomakergata med den persillespisende Tøflus. Og selvsagt den ikoniske The Julekalender på TV2. I pionertiden i NextGenTel tilrettela vi ”bredbåndskrevende innhold” som kundene våre (og ikke minst vi internt i bedriften) kunne oppleve i bredbåndsportalen BroadPark. I dag virker også dette like foreldet som barndomsminnene fra 1960-tallet, men var på begynnelsen av 2000-tallet relativt fremtidsrettet. Bredbåndsopplevelsene inneholdt mye flash-animasjon, spill og streaming av konserter. Og her oppstod også julekalenderen. En artist og julesang hver dag i adventstiden.

Denne julekalenderen holdes i hevd av Mortix Industries! Første luke i morgen 1.desember!

1 comment for “Nedtellingens psykologi

  1. Sofie Salthella
    1. desember 2017 at 10:27

    Gleder meg til å følge med! Ingen julestemning uten mortix julekalender:)

Comments are closed.